Hva er en overføringsstruktur?
Overføringsstrukturen er et av de mest synlige elementene i et kraftoverføringssystem. De støtter lederne som brukes til å overføre strøm fra kraftproduksjonskilden til kundens last. Transmisjonslinjer frakter strøm over lange avstander ved høy spenning, vanligvis mellom 10kV og 500kV.
Det er mange forskjellige design av overføringsstrukturer. To vanlige typer er:
Gitterståltårn (LST), som består av en stålramme som består av individuelle strukturelle komponenter boltet eller sveiset sammen
Rørformet stålstang (TSP), som er en hul stålstang produsert i ett eller flere deler samlet sammen.
Både LSTer og TSP-er kan utformes for å bære en eller to kretser, kjent som enkeltkrets- og dobbeltkretskonfigurasjoner (se eksempel ovenfor). Konfigurasjoner med to kretser holder vanligvis ledere i en vertikal eller stablet konfigurasjon, mens enkeltkretskonfigurasjoner vanligvis holder ledere horisontale. På grunn av den vertikale konfigurasjonen av lederne er den doble sløyfestrukturen høyere enn enkeltsløyfestrukturen. På lavspenningsledninger bærer strukturer noen ganger mer enn to kretser.
En vekselstrømsoverføringslinje (vekselstrøm) med én krets har tre faser. Ved lave spenninger består en fase vanligvis av en leder. Ved høye spenninger (over 200 kV) kan en fase bestå av flere ledere (samlet sammen) atskilt med korte avstandsstykker.
Den doble vekselstrømsoverføringslinjen har to sett med trefaset.
Terminaltårn brukes ved overføringslinjeender; hvor overføringslinjer har store hjørner; på hver side av store veikryss, for eksempel store elver, motorveier eller store daler; eller langs rette seksjoner for å gi ekstra støtte med jevne mellomrom. Et blindtårn er forskjellig fra et fjæringstårn ved at det er stivere i konstruksjon, har vanligvis en bredere base, og har sterkere strenger av isolatorer.
Strukturelle dimensjoner varierer etter spenning, terreng, spennlengde og tårntype. For eksempel varierer dual-circuit 500 kV LSTs vanligvis i høyden fra 150 til over 200 fot, mens enkeltkrets 500 kV tårn vanligvis varierer i høyden fra 80 til 200 fot.
Tosløyfestrukturer er høyere enn enløkkestrukturer fordi fasene er justert vertikalt og den laveste fasen må opprettholde minimal bakkeklaring, mens ensløyfestrukturer har faser justert horisontalt. Etter hvert som spenningen øker, må fasene skilles lenger fra hverandre for å forhindre sjanse for forstyrrelser eller lysbue. Derfor er høyspenningstårnene og polene høyere og de horisontale armene er bredere enn lavspenningsstrukturene.
